Intervju med Aina Thorset på Orange Guesthouse
“HEEEIIIII, God morgen” sprudler Aina i det hun tar i mot oss på Orange Guesthouse, og stråler om kapp med sola denne vakre tirsdags morgenen i Cape Town. Vi befinner oss i bydelen Oranjezicht, helt oppunder foten av Table Mountain. Oranjezicht betyr noe som “appelsinutsikten” på nederlandsk og området skal etter sigende hatt svære appelsin- og sitrontrær som en stor del av gården som lå her for circa 200 år siden.
Aina serverer kaffe, snakker med stor glød om huset sitt, dukker og håndarbeid fra Townshipen som hun gjerne vil selge, og andre saker som engasjerer.
Hjemme i Norge i pinsen 2004 fikk Aina en telefon fra eiendomsmegleren i Cape Town med de gledelige nyhetene at hus kjøpet hadde gått i orden. Dette var første skritt i drømmen som skulle gå i oppfyllelse.
“Huset var frem til da brukt som enebolig og trengte sårt en oppussing” sier Aina. “Huset” er en flott gammel Victoriansk villa, bygd på slutten av forrige århundre. Det var en lang prosess med å få godkjennelser og papirene i orden da huset er over 100 år gammelt og et såkalt “heritage property”. Her var det altså bare å brette opp skjortearmene og sette i gang.
Det var i 2000 at Aina besøkte Sør Afrika for første gang, på ferie i Durban.
Siden ble det flere besøk (til Sør Afrika) og i 2003 var hun på golfturnering i George, turen gikk så videre til Stellenbosch og så til Cape Town. “Her vil jeg bo” sa Aina, hun falt umiddelbart for vakre Cape Town. Og slik ble det for den driftige og energiske damen fra Stavanger. Cape Town har vært Aina’s hjem siden 2004.
“Jeg følte meg så trygg her i tillegg til at det er jo bare så vakkert”. Og det var liv og røre og litt av en velkomst som møtte den nyforelskede – fotball World Cup ble tildelt Sør Afrika og det var Nelson Mandela-konsert på Green Point Stadium.
Hvordan ble så spiren til drømmen sådd? TV-serien “Det gode liv” og en episode om en norsk dame som hadde flyttet til Portugal var det første som virkelig trigget eventyrlysten. Trangen til å gjøre noe annet før gåstolen kom snikende var også en drivkraft. “Det å flytte, gjøre noe annet, endre livsstil er noe mange drømmer om men få realiserer”, men Aina tok utfordringen på strak arm.
Aina vurderte Spania men der var det dyrt. Dessuten er språket en fordel her i Sør Afrika.
I begynnelsen var det en utfordring å stresse ned, bli vant til en mye mer laid back livsstil og at ting tar tid. Ikke fullt så “mañana, mañana” som i Spania kanskje men likefullt mye roligere enn hva Aina var vant til i gamlelandet hvor hun hadde en stressende jobb.
Aina snakker entusiastisk om oppussingsprosjekter, arkitekter og godkjennelser. “Jeg stortrives med det jeg driver med og liker å ha mennesker rundt meg. Den dagen jeg ikke liker det jeg gjør blir det et utrolig slit” sier Aina om det å drive gjestehus. “Det passer ikke for alle”. “En annen stor utfordring er at man er på jobb 24 timer i døgnet i sesongen. Man MÅ like mennesker”.
Orange Guesthouse har 6 rom, 98% av gjestene er nordmenn, i aldermen 30-60 år, de fleste rundt 50. Høysesong er September til April. “Når Mai og vinteren kommer kan jeg ta meg litt ferie og jeg reiser ofte hjem på denne tiden av året.”
“Jeg er imponert over åpenheten og hvor blide og glade lokalbefolkningen er”. Her er fattige som har ingenting materielt sett, men god sans for humor og et smil om munnen”
Mange er bekymret for kriminalitet men i de årene Aina har drevet gjestehus har ingen av hennes gjestene hatt noen problemer.
“Hva savner du fra Norge?” spør vi. “Morten og familien, venner og i begynnelsen Mills majones, Ikea’s stearinlys og servietter og ikke minst Helnøtt…”. Elllers er Aina en skikkelig patriot av sitt nye hjemland.
Så får vi en omvisning id et imponerende og historiske gjestehuset: tre etasjer, rommene er store og det er høyt under taket, flotte tregulv og Victoriansk sjarm, fra soldekket med Jacuzzi har man panoramautsikt over byen, Tablemountain og Lions Head. Og på toppen der bor Damen selv, en loftsleilighet hvor utsikten om mulig er ENDA bedre.
Vi takker for oss to timer senere og imponerte over hva Aina har fått til i løpet av kort tid – et godt eksempel på at alt er mulig dersom man bare vil.
Aina serverer kaffe, snakker med stor glød om huset sitt, dukker og håndarbeid fra Townshipen som hun gjerne vil selge, og andre saker som engasjerer.
Hjemme i Norge i pinsen 2004 fikk Aina en telefon fra eiendomsmegleren i Cape Town med de gledelige nyhetene at hus kjøpet hadde gått i orden. Dette var første skritt i drømmen som skulle gå i oppfyllelse.
“Huset var frem til da brukt som enebolig og trengte sårt en oppussing” sier Aina. “Huset” er en flott gammel Victoriansk villa, bygd på slutten av forrige århundre. Det var en lang prosess med å få godkjennelser og papirene i orden da huset er over 100 år gammelt og et såkalt “heritage property”. Her var det altså bare å brette opp skjortearmene og sette i gang.
Det var i 2000 at Aina besøkte Sør Afrika for første gang, på ferie i Durban.
Siden ble det flere besøk (til Sør Afrika) og i 2003 var hun på golfturnering i George, turen gikk så videre til Stellenbosch og så til Cape Town. “Her vil jeg bo” sa Aina, hun falt umiddelbart for vakre Cape Town. Og slik ble det for den driftige og energiske damen fra Stavanger. Cape Town har vært Aina’s hjem siden 2004.
“Jeg følte meg så trygg her i tillegg til at det er jo bare så vakkert”. Og det var liv og røre og litt av en velkomst som møtte den nyforelskede – fotball World Cup ble tildelt Sør Afrika og det var Nelson Mandela-konsert på Green Point Stadium.
Hvordan ble så spiren til drømmen sådd? TV-serien “Det gode liv” og en episode om en norsk dame som hadde flyttet til Portugal var det første som virkelig trigget eventyrlysten. Trangen til å gjøre noe annet før gåstolen kom snikende var også en drivkraft. “Det å flytte, gjøre noe annet, endre livsstil er noe mange drømmer om men få realiserer”, men Aina tok utfordringen på strak arm.
Aina vurderte Spania men der var det dyrt. Dessuten er språket en fordel her i Sør Afrika.
I begynnelsen var det en utfordring å stresse ned, bli vant til en mye mer laid back livsstil og at ting tar tid. Ikke fullt så “mañana, mañana” som i Spania kanskje men likefullt mye roligere enn hva Aina var vant til i gamlelandet hvor hun hadde en stressende jobb.
Aina snakker entusiastisk om oppussingsprosjekter, arkitekter og godkjennelser. “Jeg stortrives med det jeg driver med og liker å ha mennesker rundt meg. Den dagen jeg ikke liker det jeg gjør blir det et utrolig slit” sier Aina om det å drive gjestehus. “Det passer ikke for alle”. “En annen stor utfordring er at man er på jobb 24 timer i døgnet i sesongen. Man MÅ like mennesker”.
Orange Guesthouse har 6 rom, 98% av gjestene er nordmenn, i aldermen 30-60 år, de fleste rundt 50. Høysesong er September til April. “Når Mai og vinteren kommer kan jeg ta meg litt ferie og jeg reiser ofte hjem på denne tiden av året.”
“Jeg er imponert over åpenheten og hvor blide og glade lokalbefolkningen er”. Her er fattige som har ingenting materielt sett, men god sans for humor og et smil om munnen”
Mange er bekymret for kriminalitet men i de årene Aina har drevet gjestehus har ingen av hennes gjestene hatt noen problemer.
“Hva savner du fra Norge?” spør vi. “Morten og familien, venner og i begynnelsen Mills majones, Ikea’s stearinlys og servietter og ikke minst Helnøtt…”. Elllers er Aina en skikkelig patriot av sitt nye hjemland.
Så får vi en omvisning id et imponerende og historiske gjestehuset: tre etasjer, rommene er store og det er høyt under taket, flotte tregulv og Victoriansk sjarm, fra soldekket med Jacuzzi har man panoramautsikt over byen, Tablemountain og Lions Head. Og på toppen der bor Damen selv, en loftsleilighet hvor utsikten om mulig er ENDA bedre.
Vi takker for oss to timer senere og imponerte over hva Aina har fått til i løpet av kort tid – et godt eksempel på at alt er mulig dersom man bare vil.
